Heltidskultur – hvordan står det til i kommunene i dag?

Heltidskultur handler om å skape en bærekraftig sektor, med nok kompetanse for å sikre innbyggerne kvalitet på tjenestene. Det handler om å ta brukernes/pasientenes/barnas/elevenes perspektiv, og se på forhold som øker kvaliteten i tjenestetilbudet. Gode relasjoner, kontinuitet, riktig kompetanse og sammenhengende tjenester er forutsetninger for å få best mulig kvalitet. Dette er viktig for på kort sikt å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenesten, skape helsefremmende arbeidsmiljøer, bygge robuste fagmiljøer som rekrutterer og beholder. Med for mange deltidsansatte er det vanskelig å lage et godt samarbeidsklima og drive utviklingsarbeid, noe som også er viktige faktorer i kvaliteten i tjenestene. På lengre sikt handler det om å sikre en bærekraftig sektor som evner å løse sitt samfunnsoppdrag. Heltidskultur er dermed en vesentlig faktor for å løse samfunnsoppdraget til kommunesektoren.

Deltidskulturen innen kommunalsektor er sterk. I dag jobber hele 48,8 % av de ansatte i kommunal sektor deltid (PAI 2018). Figuren under viser fordelingen av heltidsansatte på de ulike sektorene.

 

imagecxnor.png

 

Helse og omsorg har den laveste andelen heltidsansatte med en andel på 34,6 %. Dette inkluderer både dagarbeidere og turnusansatte. Dersom en trekker ut de heltidsansatte i turnus reduseres andelen til kun 23,1 % som jobbet heltid i 2018. Det har kun vært en økning på 3,5 % poeng i heltidsansatte i perioden.

 

Figuren under viser utviklingen i ulike stillingsstørrelser i turnus i Helse og omsorgsektoren. De siste 5 årene.

image2stxji.png

 

Mindre enn halvparten av de ansatte har i følge PAI- registeret mer enn 80 % stilling. Andelen har i perioden gått opp med 6,3 %-poeng. Antall ansatte i stillinger under 50 % er i samme periode kun redusert med 2,3 %-poeng.

Det er verd å merke seg at PAI registeret bare samler data på stillinger som er besatt. Det betyr at vi gjennom PAI registeret ikke får oversikt over ubesatte stillinger i kommunal sektor. Her må en støtte seg på andre kilder for å skaffe seg innsikt i det reelle utfordringsbildet. Oppslag i media tyder på at flertallet av de ledige stillingene er deltidsstillinger. Dersom dette er representativt for hele kommunesektoren heltidsandelen faktisk enda lavere enn det PAI viser. Når en jobber med å fremme en heltidskultur er det helt sentralt å øke andelen kontinuitetsbærere og redusere stillingene og på sikt fjerne ansatte i mindre enn 50 % stilling.

Helse- og omsorgssektoren er i stor grad organisert med denne utstrakte bruken av deltid, og med arbeidstidsordninger og bemanning som opprettholder behovet for deltidsstillinger. Det er vanlig at det er store gap mellom planlagt og faktisk bemanning og kompetansesammensetting. Denne praksisen virker fragmenterende på tjenestetilbudet. Det er krevende å sikre kvaliteten i tjenesten med så store variasjoner i bemanningen. På mange arbeidsplasser blir hele 40 % av de planlagte vaktene erstattet med innleie. De ledige vaktene som følge av vakante stillinger, sykefravær, ferieavvikling, økt bistandsbehov og eventuelle avtalefestede permisjoner gjør driften sårbar. Analyser vi har gjort viser at vikarene som leies inn for å dekke opp huller i vaktplanene har lavere kunnskap om tjenestemottakernes behov, de jobber ofte på tidspunkt hvor det er få kontinuitetsbærere faktisk på jobb (helger, kvelder og ferier) og svært mange av dem mangler relevant formell utdanning. Samlet sett bidrar dette til å øke belastningen på de få kontinuitetsbærerne som er på arbeidsplassen. Noe som forsterker opplevelsen av at det er slitsomt å jobbe helg og ferier. Denne praksisen hindrer oss i å bygge robuste fagmiljøer og vanskeliggjør derfor å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Et mål på (moderat/sterk) heltidskultur kan for eksempel være 80 prosent heltidsansatte og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 90 prosent (jf. Moland 2015, Ingstad 2016). Det handler om å jakte på måter å organisere tjenesten på som fremmer kvalitetsdimensjonene beskrevet i den gode sirkelen vist under.

 

imagenxjdc.png

 

Vi jakter på arbeidsplasser som kjennetegnes av kompetente og kjente medarbeidere i store stillinger som jobber godt sammen i et mestringsklima med vekt på utvikling av tilbudet til de som er målgruppen. Hvor det er få vikarer og lite ekstraarbeid, skapes det rom for å utvikle de gode relasjonene med den enkelte bruker/elev/barn/pasient og sikre at tjenesten utformes på en måte som fremmer trygghet, mestring og mening i den enkeltes liv. Slike arbeidsplasser opparbeider seg et godt omdømme og har en lav turnover.

Erfaringene våre så langt er at barnehagene sliter mye med de samme utfordringene som er beskrevet innen døgndriftede tjenester. Det er krevende å sikre tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet i bemanningen. Mye tyder også på at ulike årsaker til fravær i personalet i skolen svekker kontinuiteten faktisk også der. Har vi tilstrekkelig innsikt i hvilke konsekvenser dette har for våre barn, elever, brukere og pasienters mulighet til å mestre og skape mening i sin hverdag?