Elevmedvirkning -FoU om hvordan elevmedvirkning kan styrkes i norske skoler i tråd med nytt læreplanverk

KS Konsulent AS og Oxford Research AS har gjennomført FoU-prosjektet «Elevmedvirkning» på oppdrag fra KS og Elevorganisasjonen for å utrede hvordan elevmedvirkning kan få fornyet styrke i skolen med nytt læreplanverk. Utredningen munner ut i konkrete råd om hvordan skoleeier, skoleledere, lærere og elever sammen kan bidra til ny praksis i skolen.

Kunnskapsløftet 2020 krever en ny praksis i skolen. Dybdelæring, aktiv medvirkning, medborgerskap og skaperevne skal legge til rette for at elevene utvikler innovasjonskompetanse, slik at de kan finne nye løsninger på dagens og fremtidens utfordringer både lokalt og globalt. Demokrati er definert som en av kjerneverdiene som skal gjennomsyre all aktivitet på skolen.

Kompleksiteten i å få mennesker til å oppleve seg møtt og invitert til medvirkning er høy, og skifter fra felleskap til felleskap. Risikoen med å prøve å gi en liste med anbefalte tiltak er at vi forenkler det som ikke kan forenkles. Skoleeier, skoleleder og ansvarlig voksen i møte med eleven, må sammen med barn og unge finne den veien som gir trygghet for sin organisasjon. Vilkårene for de ulike organisasjoner er ulike, og derfor er det umulig å gi en tiltaksliste som vil oppleves like relevant og vil gi effekt for alle.

Når vi likevel anbefaler tiltak, er det med en dyp respekt for alt det gode arbeidet som skjer i skolene i dag. Hver kommune, fylkeskommune og skole må se på hva som bør forbedres i egen praksis for at barn og unge skal oppleve tilstrekkelig trygghet og handlingsrom nok til at de kan medvirke, parallelt med at vi bygger trygghet og mot i de voksne til å lytte dypt og respektfullt til den kapasiteten som bor i barn og unge.

Dette prosjektet kartlegger dagens medvirkningspraksis, samt utforsker hva som kan være ny og forbedret praksis fremover. Eleven selv har vært hovedaktøren i prosjektet, med lærere, skoleleder og skoleeiere som sentrale aktører i omgivelsene rundt eleven. Elevenes stemmer har derfor vært grunnleggende og gjennomgående i arbeidet med å kartlegge mulighetsrommet i LK20.

Sammendrag av rapporten:

Elevene selv er hovedaktøren i prosjektet, med lærere, skoleledere, og skoleeiere som sentrale aktører i omgivelsene rundt eleven. Elevens stemmer, og dermed elevmedvirkning i praksis, har derfor vært grunnleggende og gjennomgående i arbeidet med å kartlegge mulighetsrommet i LK20. Elevenes egne opplevelser, tanker og innspill har hatt stor betydning i kartlegging av god praksis, og som innspill til både gradvis videreutvikling av dagens praksis og radikale løsninger for neste praksis. Som en viktig del av arbeidet har det derfor blitt etablert «Elevenes tenketank». I tillegg er det gjennomført kvalitative intervjuer med elever. Formålet med tenketanken har vært å få innspill på gode eksempler og virkemidler fra dagens praksis, og ideer og nye løsninger til neste praksis. Innspillene fra tenketanken har fungert som en rød tråd gjennom hele prosjektet, både i kartlegging av dagens praksis og i utforsking av neste praksis.

Hva er elevmedvirkning?

Elevmedvirkning kan beskrives slik: å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke, og ta medansvar, for egne og fellesskapets læringsprosesser og demokratideltakelse. Kort sagt handler det om å få være hovedaktør både i eget liv og i egen læringsutvikling gjennom en aktiv elevrolle i samspill med andre. Dette er i tråd med hvordan elevene i Elevenes tenketank beskriver en aktiv elevrolle, som vist i ordskyen.

Hvorfor er elevmedvirkning viktig?

Det er viktig å styrke elevmedvirkningen i norske skoler av to grunner. Hovedgrunnen er at elevmedvirkning er svært viktig for å fremme elevenes motivasjon og mestring, læring og ansvarlighet, og dermed deres tilfredshet med eget liv. Elevmedvirkning kan være nøkkelen til livstilfredshet, opplevelsen av tilhørighet i et fellesskap og til barn og unges psykiske helse, og må derfor tas på alvor. I tillegg viser analyser av elevundersøkelsene over flere år at elevene jevnt over ikke opplever tilstrekkelig elevmedvirkning i skolehverdagen, og at opplevd støtte fra lærer er av betydning for å kunne påvirke dette. Dette viser at norske skoler kan ha et stort behov for å redefinere betydningen av elevmedvirkning og å tilpasse ny praksis i tråd med dette for å styrke elevmedvirkning.

Hvordan kan elevmedvirkning styrkes?

Psykologisk trygghet og en positiv holdning til eget og andres læringspotensiale er viktige forutsetninger for å styrke elevmedvirkning. Dernest er det avgjørende at tiltak settes inn på flere nivå samtidig, og ikke utelukkende det som berører lærerens praksis. Det eksisterer i dag ulike forståelser av hva elevmedvirkning er, og hvorfor det er viktig. Dette vil dermed også innebære at lærere og ledere sammen må redefinere hva elevmedvirkning kan være, hvorfor det er viktig, og hvilke konsekvenser dette kan få for ens egen praksis.

Dagens gode praksis

Gode eksempler fra dagens praksis viser at de skolene og kommunene/fylkeskommunene som lykkes godt med elevmedvirkning har forståelse for at elevmedvirkning handler om mer enn valg. De anerkjenner at elevmedvirkning er en sentral del av elevenes læring og demokratiforståelse, og vet at trygge relasjoner er en forutsetning. Gjennom å legge til rette for involverende prosesser, og å utvikle læreres, lederes og eieres kompetanse om elevmedvirkning, skaper de også en bredere og dypere innsikt i hvordan deres egen praksis må justeres i forholdet til det utviklingsbehovet de har. Dette ser ut til å være i tråd med forskningen på komplekse samfunnsendringer som tydeliggjør behovet av å jobbe på flere nivå samtidig; på det praktiske, politiske og personlige nivået. På det praktiske nivået handler det om at elevmedvirkningen må gjøres i praksis, både av elev, lærer, skoleleder og skoleeier. Det innebærer samtidig at denne praksisen må være i tråd med forventningene som er tydeliggjort i LK20, og krever at elevene involveres i større grad enn i dag i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsprosesser og demokratiske prosesser. På det politiske nivået handler det om at elevene i større grad enn i dag må involveres i beslutninger på det som berører dem i skolehverdagen. Og til sist vil det personlige nivået innebære at forståelsen av hva elevmedvirkning er, må utvides til mer enn å kunne foreta valg. Elevmedvirkning har betydning for elevenes læring og utvikling, og må også gjenspeiles i de voksnes handlinger. De gode eksemplene fra dagens praksis, kombinert med innspill fra Elevenes tenketank, danner utgangspunktet for prosjektets utforsking og deretter anbefalinger for neste praksis for å utfylle handlingsrommet for elevmedvirkning i LK20.

Anbefalinger

Læreren kan ikke styrke elevmedvirkningen på egenhånd. En viktig del av løsningen ser ut til å være at elever, lærere, skoleledere og skoleeiere har en felles forståelse av hva elevmedvirkning er, og betydningen medvirkning kan ha for elevenes læring, utvikling og tilhørighet. Dette vil kreve en grundig og gjennomgående begrepsavklaring og god forankring hos både elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. En økt felles forståelse vil dermed kunne utgjøre et viktig grunnlag for en mer enhetlig praksis i og mellom skoler og kommuner/fylkeskommuner, og vil kunne påvirke til å utvide forståelsen av elevmedvirkning som noe mer enn metodevalg.

Forståelsen av hva elevmedvirkning er og hvorfor det er viktig, positive holdninger og en praksis som gjenspeiler dette er trukket frem som viktige elementer for å kunne lykkes med elevmedvirkning. EDet trygt og godt læringsmiljø ligger da som en forutsetning. I jakten på gode eksempler har det utpekt seg noen gjennomgående grep i skoler og kommuner/fylkeskommuner som kan deles inn i tre kategorier med suksessfaktorer:

Forståelse av hva elevmedvirkning er, holdning som viser at elevmedvirkning er viktig og et trygt læringsmiljø som tilrettelegger for medvirkning

Strukturelle grep kombinert med en støttende organisasjonskultur som fremmer deling og forplikter alle
En gjennomgående innsats for å øke og utvikle kompetanse og innsikt hos elever, lærere, skoleledere og skoleeiere.

Basert på eksisterende forskning, kartlegging og utprøving anbefales følgende tilnærminger for å styrke elevmedvirkningen:

Elevene må involveres i hele læringsprosessen

Undring, refleksjon, utforskning er gjennomgående beskrivelser i LK20 av hvordan elevene skal få mulighet til å tilegne seg kompetanse (LK20), og forutsetter en aktiv elevrolle. Det anbefales å involvere elevene i hele læringsprosessen; både før, underveis og etter. Dette vil kunne føre til at 1) elevene får kjennskap til hva som forventes av dem når det gjelder bidrag til egen og andres læring, 2) at elevene får kunnskap om hvilke ferdigheter og kompetansemål de skal strekkes mot, 3) og elevene blir motiverte gjennom å oppleve å kunne påvirke hva som skal læres og hvordan læringen skal skje.

Elevenes refleksjon og tilbakemeldinger må etterspørres

Elevene skal utvikle kompetanse som legger til rette for læring gjennom livet (Oppl. §1). Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis (LK20). Det anbefales å systematisk la elevene, enten som hel klasse, i et tilfeldig utvalg av elever eller individuelt, gjennom dialog med lærer gi tilbakemelding på opplevd utbytte av ulike læringsprosesser. Dette vil kunne føre til at 1) elevene får trening i å reflektere over egen læring, 2) elevene får erfaring med å kunne påvirke utforming av læringsprosesser, 3) læreren får økt innsikt i hva som bør justeres til neste læringsprosess, og 4) skolen som helhet får et godt kunnskapsgrunnlag for skolebasert utvikling. Det anbefales her flere tiltak:

Loggskriving
La elevene evaluere læringsprosesser·
Elevstyrte utviklingssamtaler·
Ha medvirkning som spesifikt tema under strukturerte elevsamtaler

Elevrådets rolle må styrkes

Elevrådet er en viktig arena for elevmedvirkning. Det gir elevene mulighet til påvirkning i saker som er viktig for dem, og gir dem erfaring med demokratiske prosesser. Elever, lærere, skoleledere og skoleeiere beskriver alle elevrådet som det viktigste organet for demokratiske prosesser på sin skole. Det er imidlertid stort spenn i hvordan det benyttes, og hvilke områder elevene opplever at de får bidra til i skoleutvikling. Det anbefales flere tiltak for å styrke elevrådets rolle:

Elevråd for alle, inkludert 1.-4. trinn
Opplæring i elevråd
Inkludering av alle elevstemmene
Arbeidsgrupper med fokus på læring og medvirkning
Rektor som fast deltager i elevrådet
Faste møtepunkt for alle elevråd i kommunen/fylket
Sammenheng mellom elevråd og ungdomsråd
Sammenheng med andre samarbeidsorganer i skolen
Lovendring

Tiltakene kan også være like aktuelle for ungdomsråd og fylkesungdomsråd.

Skoleeier og skoleleder må sette elevmedvirkning på agendaen

Leder har stor betydning i endring og utvikling av organisasjoner, både ved å være en premissleverandør for fokusområder og som rollemodell. De fokusområdene som leder setter på agendaen, vil være områder som organisasjonen vier stor oppmerksomhet. For å skape en skole hvor elevmedvirkninger er en sentral del av både elevens læring og de demokratiske prosessene på skolen må det setter på agendaen i alle fora, etterspørres kontinuerlig og det må legges til rette både for utforskende og implementerende prosesser som skaper endring. Videre må lederen være en rollemodell som i sin rolleutøvelse viser viktigheten av elevmedvirkning. Ved å gjøre dette vil ledelse, lærere og elever høste erfaringer som, om disse forvaltes i et utviklingsfremmende perspektiv, vil gi mulighet for kontinuerlig utvikling av elevmedvirkning. Med dette kan elevmedvirkning blir en del av «skolens DNA». Med leder forstås det her både skoleleder og skoleeier, som hver for seg og sammen vil kunne ha en stor betydning for elevenes mulighet for medvirkning. Det anbefales her flere tiltak:

Opplæring i hva medvirkning på skolen kan være, og hvordan det kan styrkes.
Involvere elever i utvikling, gjennomføring og evaluering av planer og prosjekter
Arrangere temasamlinger for skoleledere for å utvikle en felles forståelse av hva elevmedvirkning er, hvorfor det er viktig og hvordan det kan styrkes.
Legge til rette for arenaer hvor ledere, lærere og elever sammen kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekter.
Sikre en god sammenheng mellom klasserom, skole og kommune/fylkeskommune.
Etterspørre elevmedvirkning i oppfølging av skoler og lærere.
Synliggjøre resultater av elevmedvirkning.

Nasjonale myndigheter må støtte de lokale aktørene

Det er fastslått at det er behov for å rette tiltak på flere nivå samtidig for å løse komplekse samfunnsfloker. Det innebærer at også nasjonale myndigheter bør vurdere hvilke tiltak de kan iverksette for å støtte de lokale aktørene for å styrke elevmedvirkning i tråd med læreplanen. Det anbefales her flere tiltak:

Det bør utvikles en ressursbank for lærere, skoleledere og skoleeiere som konkret er knyttet til hvordan elevmedvirkning kan styrkes
Elevmedvirkning bør være et spesifikt tema i lærerutdanningen, skolelederutdanningen, og også inkludert i praksisperioder.
Elevmedvirkning bør være et spesifikt tema i Felles nasjonalt tilsyn fra Statsforvalteren.
Elevmedvirkning bør inkluderes som et viktig prinsipp i forskrift til Opplæringsloven § 3-2

Behov for mer kunnskap

Selv om det er en del kunnskap på betydning av medvirkning generelt, er det per i dag lite kunnskap om elevmedvirkning spesielt. I dette prosjektet er det trukket frem noen anbefalte tiltak for å styrke elevmedvirkningen. Fremover kan det være behov for mer kunnskap på elevmedvirkning for å følge med på hva en styrket elevmedvirkning kan bidra til, og hva som kan være ytterligere tiltak. Det er tre områder som peker seg ut i denne sammenheng:

For det første viser dette prosjektet at medvirkningsmulighetene knyttet til læringsprosesser i dag er svært variable og personavhengige. Hvordan kan det jobbes for at dette skjer systematisk og mindre personavhengig?
For det andre har det i dette prosjektet kommet frem at det kan være utfordrende å delta i elevrådet, spesielt på de høyere alderstrinnene. Det oppleves ikke som en viktig oppgave, og elevrådsrepresentanter kan oppleve nedsettende kommentarer for sitt eget engasjement. Hvordan kan elevrådet bli et mer relevant organ for elevene?
For det tredje er foresattes rolle for å styrke elevmedvirkningen ikke behandlet grundig nok i dette prosjektet. Hvordan kan foresatte bli en relevant ressurs for skolene i arbeidet med å styrke elevmedvirkningen fremover?

Alle disse områdene vil kunne være interessante tilfang til dagens kunnskapsgrunnlag om elevmedvirkning i norske skoler, og det kan derfor være behov for forskning som kan utvide kunnskapsgrunnlaget ytterligere.

For hele rapporten les her👉 Elevmedvirkning - Fou om hvordan elevmedvirkning kan styrkes i norske skoler i tråd med læreplanverket.

Prosjektgruppen i KS Konsulent AS og Oxford Research AS har bestått av:

KS KONSULENT AS: Marlen Faannessen ,Ingelin Burkeland og Bettina Nordahl

OXFORD RESEARCH AS: Stine Meltevik, Mia Fjelldal Simonsen og Rune Stiberg-Jamt

InspirasjonKristine HernesJanuary 23, 2023