Sikkerhet og beredskap

Den kommunale beredskapsplikten i et samfunn i endring – Hvor forberedt er vi?

Kommunenes sikkerhets- og beredskapsarbeid må tilpasses samfunnets endringer. Derfor er arbeidet med sikkerhet og beredskap en kontinuerlig prosess. God beredskap handler også om å tenke at det verst tenkelige faktisk kan skje. Det gir trygghet den dagen krisen inntreffer.

KSK tilbyr:

• Bistand til Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og beredskapsplanverk

• Krise- og beredskapsledelse

• Utvikling innad i teamet/kriseledelsen

• Krisehåndtering og utvikling av kommuners kriseteam

• Øving

Samfunnet vårt er i stor endring. Ekstremvær og naturkatastrofer, digitale angrep, krig i Europa og en endret sikkerhetssituasjon, er noen av utfordringene norske kommuner står overfor. Kriser kan oppstå i enhver kommune, og når vi minst venter det. Formålet med kommunenes beredskapsarbeid er å trygge innbyggerne og å sørge for at kommunens tjenestetilbud opprettholdes, tross alvorlige hendelser. Samfunnsendringene vi nå opplever skjerper derfor kommunenes grunnleggende ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet gjennom den kommunale beredskapsplikten.

Lov om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan det kan påvirke en kommune. Kartleggingen skjer gjennom en Risiko- og sårbarhetsanalysene (ROS) som skal legges til grunn for kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Med utgangspunkt i ROS-analysen skal kommunene utarbeide en beredskapsplan som til enhver tid skal være oppdatert og revidert minimum én gang i året.

 Hvert år gjennomfører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommuneundersøkelsen der kommuner svarer på spørsmål om deres eget samfunnssikkerhetsarbeid. Tallene fra DSB´s undersøkelse i 2022 er gjengitt i Status kommune 2023. Her pekes det på at kommunene har gjennomført en helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse, men at 32 prosent opplyser å ha en analyse som er mer enn fire år gammel. Mange kommuner har derfor behov for å oppdatere sine Risiko- og sårbarhetsanalyser.

 For å kunne håndtere kriser og ulike typer uønskede hendelser, må kommunene være forberedt. En beredskapsplan som revideres årlig, og øving på scenarioer fra ROS-analysen sammen med ulike fagområder og andre aktører er viktig i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Kommuneundersøkelsen fra 2022 viser at nær alle kommuner har en overordnet beredskapsplan, og 62 prosent har identifisert behov for å gjøre endringer. 67 prosent av kommunene har svart at de har øvet egen beredskapsorganisasjon i 2020 og 2021. Tallet er betydelig lavere enn tidligere år, selv om kommunenes beredskapsorganisasjon skal øves hvert annet år.

 IT-sikkerhet

Kommunenes arbeid med ROS-analyser og beredskapsplanverk må også ses i sammenheng med økt digitalisering. Et stadig mer digitalisert samfunn gjør norske kommuner mer sårbare for digitale trusler. For å skape og opprettholde god sikkerhetskultur i alle landets kommuner, må ansatte ha både kunnskap og søkelys på IT-sikkerhet. Og god sikkerhetskultur starter med kommuners øverste ledelse. Status kommuner 2023 viser til Kommunal Rapports Kommunedirektørundersøkelse for 2022 som peker på at kun 4 prosent av kommunenes toppledere betrakter IT-sikkerheten som «meget god». 60 prosent vurderer IT-sikkerheten som «midt på treet». Begge kategoriene har en betydelig nedgang i graden av trygghetsfølelse rundt digital sikkerhet. Undersøkelsen viser samtidig at flere kommuner er mer bevisste på IT-sikkerheten nå enn før, og 90 prosent av norske kommuners toppledere svarer at de har tatt konkrete grep for å styrke IT-sikkerheten. Økt kompetanse, godt planverk og kontinuerlig arbeid for å forebygge digitale angrep, kan imidlertid styrke følelsen av å være «trygg» på IT-sikkerhet.

 Klimaendringer

I august 2023 ble vi alle vitner til ekstremværet «Hans». Flere kommuner opplevde store ødeleggelser som følge av både flom og skred. Mange innbyggere ble evakuert, og kommuners kriseledelse og beredskapsplanverk ble satt på prøve. Ekstremværet «Hans» ble en viktig påminnelse om viktigheten av gode ROS-analyser, et oppdatert beredskapsplanverk og jevnlig øving. Flom, skred og andre følger av ekstremvær er noe vi må bli vant til. 65 prosent av kommunene opplyser å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene, ifølge Status kommune 2023. Fremover vil klimaendringer stille store krav til hvor godt kommunene er forberedt, for ekstremvær vil skje igjen. Det vil også være forventninger om at kommuner tar hensyn til klimaendringer i kommunal planlegging. Fortsatt er det 7 prosent av kommunene som i liten grad eller ikke i det hele tatt tar hensyn til økt risiko som følge av klimaendringer.

Totalberedskapskommisjonen leverte i juni 2023 utredningen «Nå er det alvor». Rapporten beskriver hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap. I rapporten pekes det på stor variasjon i både forutsetningene og evnene ulike kommuner har for å ivareta ansvaret og oppgavene sine innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det vektlegges derfor at det er et stort behov for å styrke kommunenes evne til helhetlig planlegging og krisehåndtering. Det settes også søkelys på kommuners evne til god samhandling med andre i både krise- og beredskapsarbeidet. Ekstremværet «Hans» er et godt eksempel på dette, hvor berørte kommuner arbeidet tett sammen med nødetater, frivillige, lokalt næringsliv og private virksomheter. Fremover kan en styrking av kommuners evne til helhetlig planlegging være at kommuner reviderer beredskapsplanene både internt og i samhandling med andre samarbeidende aktører.