Kommunen oppleves gjennom mennesker, ikke systemer

Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og tjenestedesign har praksisstudent Maren Sofie Fosse Stangeby undersøkt hvordan unge opplever kommunen. Maren har jobbet hos KS Konsulent med prosjektet «Drømmekommunen for unge», og erfaringene fra praksisperioden gir kommuner et nytt blikk på egne tjenester.

Maren Sofie Fosse Stangeby er praksisstudent hos KS Konsulent, hvor hun har jobbet med prosjektet «Drømmekommunen for unge».

Gjennom intervjuer, workshops og analyse har Maren Sofie Fosse Stangeby brukt tjenestedesign for å utforske hvordan unge opplever kommunen i praksis.

Fra praksisprosjekt til nytt perspektiv

– Målet har vært å forstå hvordan unge opplever kommunen i dag, og hva som skal til for at den oppleves som et godt sted å leve, sier studenten. Som del av studiene ved Høyskolen Kristiania har hun brukt tjenestedesign for å gå grundig til verks.

– Spørreundersøkelsen ga bredde, mens intervjuene ga dybde. Samtidig var det viktig å snakke med ulike aldersgrupper for å forstå helheten, forklarer hun

Gjennom intervjuer, workshops og analyser har Maren utforsket hvordan unge opplever kommunen i praksis.

Et av de tydeligste funnene handler om hvordan kommunen oppleves i hverdagen.

– Kommunen fremstår ikke som ett samlet system. Den oppleves gjennom enkeltmøter, sier Maren. Relasjonene mellom mennesker blir derfor avgjørende.

– Det er i møtene mellom mennesker at tillit skapes. De små situasjonene betyr mer enn man kanskje er klar over, utdyper hun.

Vil bidra, men finner ikke inngangen

Samtidig peker funnene på en tydelig utfordring: hvordan kommunen er organisert, samsvarer ikke alltid med hvordan den oppleves. Systemene er ofte laget for styring, ikke for deltakelse. Språket er tungt, og prosessene kan være vanskelige å forstå.

– Når informasjonen er kompleks og lite tilgjengelig, skaper det avstand, selv om intensjonen er å inkludere, forklarer Maren. Resultatet er et gap mellom struktur og opplevelse.

Ungdommens engasjement er tydelig, men mange mangler en klar inngang til å bidra.

– Flere sitter med en opplevelse av at de vil bidra, men ikke vet hvor de skal starte. Når medvirkning skjer sent i prosesser, oppleves handlingsrommet som begrenset, sier hun.

Et sentralt funn i prosjektet er at forskjellen mellom kommuner ikke nødvendigvis ligger i ressurser eller tilbud. Det handler i større grad om hvordan arbeidet gjøres.

– Hvordan man møter mennesker og inkluderer dem, ser ut til å ha større betydning enn hva man konkret tilbyr, forklarer hun.

Svarene fra de unge peker i samme retning.

– Det viktigste er ikke nødvendigvis flere tjenester, men hvordan det oppleves å være en del av kommunen. Trygghet, tilhørighet og mening går igjen, utdyper hun.

I stedet for konkrete løsninger har prosjektlederen formulert tre retninger: å involvere unge tidligere, ta deres opplevelser på alvor, og gjøre systemene mer forståelige.

– Det handler ikke om én løsning, men om å jobbe på en annen måte.

Samtidig understreker Maren at mange kommuner allerede gjør et omfattende og viktig arbeid knyttet til barn og unge.

– Flere av utfordringene som kommer frem handler om tid, kapasitet og systemer som gjør det krevende å jobbe på nye måter i praksis, sier hun.

En praksisperiode som ga perspektiv

Praksisperioden har gitt henne et nytt syn på sektoren.

– Jeg har fått kjenne på hvordan fag faktisk brukes i praksis. Det har vært et miljø hvor det er lov å være litt fagnerd, og det har vært veldig inspirerende.

Hun trekker frem muligheten til å bidra aktivt som spesielt viktig.

– Jeg har vært med å holde deler av flere kurs. Det å få dele underveis, samtidig som jeg lærer, har gitt meg mye energi. Erfaringen har også gitt økt trygghet både faglig og i møte med arbeidslivet.

Arbeidet fra praksisperioden speiler funnene i prosjektet.

– Når man forstår hvor komplekst systemet er fra innsiden, blir det tydelig hvorfor det kan oppleves vanskelig utenfra, sier hun.

For Maren handler dette om et grunnleggende spørsmål:

– Hvordan kan vi sørge for at unge faktisk får være med å forme det som skal utvikles?

Svaret ligger ikke i enkeltstående tiltak, men i å forstå hvordan kommunen oppleves i praksis og tørre å justere måten man jobber på.

– Et sted der unge ikke bare mottar tjenester, men opplever å høre til og ha en reell stemme, oppsummerer hun som kjernen i drømmekommunen.

NØKKELFUNN 1

”Kommunen oppleves ikke som et system, men som enkeltmøter med mennesker”

NØKKELFUNN 2

”Medvirkning skjer ofte sent, og innenfor de voksenes rammer”

NØKKELFUNN 3

”Kommuner ønsker å inkludere unge, men systemene er ikke rigget for det”

NØKKELFUNN 4

”Drømmekommunen handler mer om kultur enn økonomi”

NØKKELFUNN 5

“Unge etterspør først og fremst opplevelser, ikke bare tilbud og tjenester”

Illustrasjoner: Maren Sofie Fosse Stangeby

Ønsker du mer innsikt i arbeidet eller tilgang til rapporten «Drømmekommunen for unge», kan du ta kontakt med Maren Sofie Fosse Stangeby på e-post.