Elevmedvirkning krever modige ledere
Skal vi lykkes med reell elevmedvirkning i norsk skole, kreves det mer enn gode intensjoner. Det krever ledere som tør å utfordre etablerte sannheter, vaner og strukturer. Det viser ny forskning fra seniorrådgiver i KSK og Phd-stipendiat Ingelin Burkeland.
Ingelin Burkeland er seniorrådgiver i KSK og PhD-stipendiat, og brenner for elevmedvirkning i norsk skole.
Nylig publiserte Burkeland forskningsartikkelen Daring to lead for student voice and participation in Norwegian schools sammen med sin veileder, Dr. Mari-Ana Jones. Artikkelen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Educational Change og bygger på intervjuer med skoleledere og skoleeiere som arbeider målrettet med elevmedvirkning.
Studien viser at ledere som lykkes med elevmedvirkning kjennetegnes av tre forhold: de utfordrer etablerte praksiser, de er tydelige forkjempere for elevmedvirkning, og de bygger strukturer som gjør elevmedvirkning mulig i hverdagen.
– Et tydelig funn er at ledere må ha mot. Skoleledere må rett og slett våge å lede for elevmedvirkning, sier Burkeland.
Tilbake til skolens kjerne
Når hun i hverdagen reiser ut for å bistå og gi råd til norske kommuner, opplever hun at tematikken treffer en nerve. For Burkeland handler ikke elevmedvirkning om enkle avkrysningsskjemaer eller formelle utvalg uten reell innflytelse. Det handler om selve grunntanken bak utdanningssystemet vårt.
– Vi må gå helt til kjernen og reflektere over hva som egentlig er intensjonen med utdanning. Intensjonen med utdanning bør i langt større grad vises i hvordan vi velger å lede skolen i dag, forklarer hun engasjert, og stiller et retorisk spørsmål: – Hva slags skolesamfunn er det vi egentlig ønsker å skape?
For Burkeland handler svaret om alle elever må få mulighet til å gjøre en forskjell og erfare at de kan påvirke både egen hverdag, medelever og skolesamfunnet rundt seg.
– Skal vi få til det, må vi være villige til å utfordre etablerte forståelser og praksiser, sier hun.
Drevet av nysgjerrighet
Det er nettopp i skjæringspunktet mellom akademia og den praktiske skolehverdagen i kommunene at Burkeland finner sin største motivasjon.
– For meg handler det om å være faglig oppdatert for å kunne bidra til å skape best mulig kvalitet sammen med kommunene. Å forstå forskning, bidra til ny kunnskap og ha respekt for forskningsbasert innsikt er avgjørende for å kunne levere høy kvalitet.
– Læring er motiverende i seg selv! Samtidig gjør det meg ydmyk for alt jeg ikke kan enda, og gir meg respekt for det å stå i utviklings- og omstillingsprosesser.
Hun legger ikke skjul på at kombinasjonen av forskning og rådgivningsarbeid gir unike muligheter.
– Det er svært motiverende å kunne bidra til praksisfeltet med utgangspunkt i egen forskning. Det å kunne gjøre en forskjell for andre er rett og slett veldig meningsfullt.
Tre råd til kommunene
Når Burkeland blir bedt om å gi konkrete råd til kommuner som ønsker å bli styrke elevmedvirkning, oppsummerer hun forskningsfunnene i tre punkter:
- Våg å være kritisk: Reflekter kritisk over egne verdier, praksiser og etablerte sannheter.
- Våg å være tydelig: Vis gjennom ord og handling at elevmedvirkning er viktig.
- Våg å designe: Utform strukturer, møteplasser og arbeidsformer som gjør elevmedvirkning mulig i praksis.
– Hvis vi mener alvor med at skolen skal være en arena for danning, demokrati og elevmedvirkning, må elevene få erfare at de faktisk kan påvirke og skape endring sammen med andre. Det krever ledere som tør utfordre etablerte forståelser, strukturer og kulturer. Først da kan elevmedvirkning bli noe mer enn gode intensjoner, avslutter Burkeland.
Vi hjelper dere å skape konkrete forbedringer som varer
Vi hjelper deg med å skape konkrete forbedringer som varer. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, eller ønsker å vite mer om hvordan vi kan bistå kommunen din.
Kontakt oss
